Eller for å spørre på en annen måte. Blir du brukt som en brikke i det store økonomiske spillet som kalles spionasje? Nei, svarer du nok. Og jeg tror deg når du svarer det. Jeg tror i hvert fall ikke at du gjør det bevisst. Men, ubevist, er du sikker.
La oss si at du jobber i en bedrift som driver med et eller annet som andre bedrifter også driver med. Kan det være av interesse for andre bedrifter å finne ut hvor langt dere har kommet. Klart konkurrenter er interessert i den type opplysninger. Både norske bedrifter og internasjonale bedrifter vil gjerne ha slike opplysninger for å øke sin egen konkuranseevne.
Industrispionasje dreier seg ikke nødvendigvis om innbrudd og fjerning av dokumenter. La oss videre si at du trives på byen. Henge på en bar og la fredagskvelden gå, etter en slitsom uke foran PC-en. Hyggelig å prate med noen til drinken. Særlig han hyggelige som spanderer hele tiden. Som forteller mye om seg selv og hva han jobber med. Skulle bare mangle at du ikke skulle gjøre det samme. Og det er på tide at noen får høre om den geniale løsningen du kom med for å løse det problemet på nye prosjektet. I motsetning til kona er jo denne fyren interessert i det du har å fortelle. Fyren har jo litt teknisk innsikt også. Blir spennende diskusjoner av slikt. Drinkene han spanderer smører stemmebåndet så fint også.
Du skjønner tegninga. Selvfølgelig er det ingenting som hindrer at fyren faktisk bare er en ensom sjel som synes noen spanderte drinker er en billig pris for litt selskap. I og med at han er en ensom sjel gjør også at han har hatt mye tid til å lese mye i tekniske ukeblader.
Men det er heller ikke noe i veien for at vedkommende lyver når han sier hvor han jobber. Fint slips har han også… Sannheten er at han jobber for noen som arbeider med industrispionasje. Godt trent på denne type barsamtaler er han også.
Men det er ikke du?
