I filmens verden kjenner vi spionen som den fryktløse herren i dress, med pistol i baklomma og med lisens til å drepe, men denne illusjonen er nok så langt fra virkeligheten som det er mulig å komme. Riktignok finnes det nok spesialagenter med militær bakgrunn, men det er nok mer nærliggende å tro at dagens spioner bruker helt andre virkemidler, blant annet datamaskiner og sosiale medier.
En undersøkelse utført av et engelsk sikkerhetsfirma viser at det er stor sannsynlighet for at eventuelle spioner opererer mot tilfeldige mål på internett for å innhente de opplysningene de er ute etter. Mye av denne «fiskingen» foregår på sosiale medier som facebook, google+, Linedin og twitter.
Å spionere på denne måten krever i motsetning til datainnbrudd med avansert teknologi ingen spesielle datakunnskaper, kun gode sosiale evner, og i motsetning til tradisjonell spionasje, er dette heller ikke ulovlig. Det ligger i dag så mye informasjon ute på de sosiale mediene, at enhver med logisk sans og systematisk intuisjon kan trekke mengder av konklusjoner basert på dette. Eksempelvis vises det til en gruppe soldater som har et felleskap hvor de deler informasjon om sine utdannelser, tjenestesteder og grader, i tillegg til mengder av privat informasjon og bilder.
Kan en spion innynde seg blant disse og få tilgang til denne informasjonen, kan man utarbeide profiler på personer i viktige posisjoner det kan være nyttig å granske nærmere. Ved å kjenne en soldats familie, kan man få informasjon om hvor vedkommende befinner seg, og dermed regne ut en militær styrkes troppeforflytninger. En hemmeligstemplet rapport, som ironisk nok lekket ut på internett, avslører at enkelte land opererer med egne grupper innen sitt forsvar, som ikke gjør annet enn å samle denne informasjonen.
